Vekk fra hjem byen.


Da har jeg endelig fått rotet meg til å skrive innlegg igjen. 

Den 01.April så blir det flytting til Arendal, sammen med kjæresten.
Og jeg klør så i fingrene til å reise å se leiligheten, og se hvordan vi skal bo sammen.
Det verste er vell at jeg ikke kan pakke helt enda, jeg klør så i fingrene.
Men liksom alt jeg har er det jeg bruker. 
Men blir litt pakking litt om gangen, for jeg tror disse to mnd går kjempe fort.
For tiden framover er det jo mye som skjer.

Jeg slutter kanskje på kurset jeg går på siden jeg ikke har noe hensikt der lenger så lenge jeg skal flytte.
Neste helg altså den 13. Februar så skal jeg ta tatovering. Og så er det jo å kose meg med min fineste den 14 Februar.
Så er det jo ny uke og jeg må få byttet lege, og ordne med trening osv.
Så det er jo mye som må gjøres føre man flytter så langt.
Fortalte dette til familien for noen dager siden, og de tar det veldig tungt. Ettersom vi har veldig god kontakt.
Og det verste var å fortelle mor mor det. Hun er liksom min ekstra mamma, og å reise fra hun er det verste.
For alle andre i familien kan komme på besøk men for hun å bestefar blir det for langt å reise.
Så jeg har vell vært litt følsom i det siste, både fordi det er så lenge til i mine øyne, og jeg vil helst være med kjæresten hele tiden.
Og det å reise fra mormor å si liksom det siste "hade" blir vanskelig, selvom det å komme på besøk innimellom kommer til 
å skje når vi er kommet på plass og jeg kjenner savnet blir så stort at vi kanskje må ta en tur til Telemark.




Men kjenner tårene presser på. Altså hun er jo gammel, hun har alltid vært den som stiller opp gjennom alt.
Vi har liksom vår ukes prat hvor vi sladrer litt, og hun hjelper meg. Hun er min beste venn og det vil hun alltid være.
Det tyngste blir vist hun faller vekk fra meg og jeg ikke er i nærheten. Men når man flytter sånn så må man bare takle dette.
Nå skal jeg legge dette bak meg å prøve å la vær å tenke på dette fram til dagen jeg skal flytte. 

Nå skal jeg fortsette med valentines gaven til kjæresten og få pakket litt til i morgen.
For i morgen reiser jeg nemlig nedover til Arendal, for å se og skrive kontrakt på leiligheten.
Og møte svigerforeldrene mine for første gang, kjenner nervene er kjempe store.
Men det verste blir vell nesten de 2 timene på bussen, det er jo der nervene kommer mest.

~Julia~

2 kommentarer

Emelie Karlsson

02.02.2016 kl.20:11

Jeg har aldri vært i Arendal, men det ser veldig fint ut utifra bilder.

WeightlossJulia

02.02.2016 kl.20:21

Emelie Karlsson: Ja har aldri vært der selv, hehe. Men det er en liten koselig by :)

Skriv en ny kommentar

WeightlossJulia

WeightlossJulia

21, Porsgrunn

Fra Porsgrunn, bosatt i Arendal med samboeren min A. Les om mine drømmer som går i oppfyllelse, trening og kosthold. Og min vanlige hverdag fylt med meninger og inspirasjon.

Kategorier

Arkiv

hits