6år.

Oss som har mistet noen av de nærmeste.
Eller bare mistet noen som betydde alt for oss vet at tapet av den personen vil alltid føles at det ikke er lenge siden skjedde.

For meg så mistet jeg min pappa i 2010. Og det føltes enda som om det ikke er lenge siden.
Men det er sykt å tenke på at 18 April er det 6år siden, tenk at det er 6år siden jeg mistet min fars figur,
forbilde, det menneske som var mest lik meg av alle.
Men ah jeg tenker hele tiden på alle de minnene våre sammen, alt han lærte meg og hva jeg har etter han.
For jeg får hele tiden høre at jeg er den som ligner mest på han, sånn innimellom.
Jeg har alltid vært pappa jente, fordi jeg har ikke vært den som elsker kjoler, og sminke og sånn. Jeg likte best det å være med
å skru på biler, kjøre motorsykkel, båter og fisking osv.
Jeg husker alle de koselige turene våre til danmark, alle de gode minnene vi har derfra.
Jeg husker jeg elsket å være med pappa, fordi han ga oss alltid aså frietøyler og lot oss lære av våre feil.



Pappaen min var kanskje ikke den mest ryddige, han lot ting liksom bare være.
Han var en sånn manne mann.
Men han var fantastisk, han var kjempe god på å lage mat, han elsker å fiske og rett og slett ta livet med ro.
Det er egentlig sånn jeg kan beskrive pappa.
Tenk at han egentlig bare ble 48 år. Jeg tror han ble det, jeg husker faktisk ikke helt.
Men det er jo ikke det som er det viktigste.




Syntes det egentlig er ganske deilig å kunne sitte her å mimre litt tilbake på hva vi gjorde sammen, og alle minnene.
For nå har jeg egentlig kommet over den værste sorgen, jeg kan gråte noen ganger når jeg har det vannskelig og syntes alt er kjipt.
Men nå har jeg en fantastisk kjæreste som får meg til å føle meg hel, han tar var på meg og klemmer meg ekstra hardt når jeg gråter.
Og det er bare 1 av 1000 ting jeg elsker ved han.
Men når pappa ble syk så kom det som et sjokk på alle, det var liksom ikke ment at det skulle være han. Og det værste var vell
at han ikke tålte medisinen, og at det var for sent. Jeg husker alt gikk så fort.
Og at jeg hatet at han fikk den fine oppturen en mnd føre han døde..
Jeg husker han sa til meg " Se hvor godt pappa har det nå, jeg er jo nesten frisk igjen" Og dette sa han samme dagen hvor han hadde fått
besøk av alle kompisene sine på sykehhuset. Den dagen glemmer jeg aldri, for da ringte han meg og spurte meg om jeg kunne reise til leiligheten hans og fikse han noe mat han hadde i fryseren.

Kjære pappa. Dette er så tungt, men nå har jeg lært å leve med det. Men jeg vil alltid ha deg som forbilde.
For du var elsket av så mange, og nå er du savnet av enda fler.
Kjære pappa, sov godt.


~Julia~

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

WeightlossJulia

WeightlossJulia

21, Porsgrunn

Fra Porsgrunn, bosatt i Arendal med samboeren min A. Les om mine drømmer som går i oppfyllelse, trening og kosthold. Og min vanlige hverdag fylt med meninger og inspirasjon.

Kategorier

Arkiv

hits