Å miste en av foreldrene til kreften.

Å miste mitt forbilde og min store helt til den forbanna kreften gjør meg trist.
På denne tiden ifor 6år siden, rett når klokken slår over midnatt mistet jeg min pappa.
Til kampen av kreften. Han kjempet, han kjempet så hardt at han ikke var til å kjenne igjen på slutten.

Når man får en slik beskjed midt på natten svartner alt.
Eller jeg sovnet igjen men våknet dagen etterpå med hode fult av angst og depresjon.
Det bare ble slik over natten.
Dagene etter vi fikk vite det, skulle alt planlegges. Jeg husker bare små ting fra disse ukene etterpå, jeg har fortrengt det.
Jeg fortrengte alt, og ville ikke være til stede. Dette var jo han som skulle se meg vokse opp, oppleve mine barn som barnebarn.
Og ikke minst følge meg opp når jeg gifter meg. Men dette vil aldri skje.
Etter pappa døde gikk egentlig alt til helvete de neste 5årene. Jeg gikk igjennom mye depresjoner og angst. I tillegg fikk jeg ofte
angst anfall og panikk angst. Jeg sleit. Jeg gikk inn i noen forferdelige forhold med folk som ødela meg enda mer.
Alt jeg ville var å dekke den sorgen og hullet i hjertet etter pappa døde. Noe som aldri kommer til å bli dekt av noen andre enn han.

Den dag i dag er jeg fri for depresjoner. Jeg er så langt fri for angst, selvom jeg kjenner den kommer ved noen anledninger.
Jeg kjemper hver eneste dag for å gjøre han stolt. Han ville jeg skulle få en utdannelse noe jeg har fått. Og nå skal jeg leve mitt liv
som jeg har drømt om. Alt av vonde handlinger og slikt er lagt bak meg og nå ser jeg veldig lyst på livet sammen med min samboer og 
en helt ny by å bo i.
Å ha alt av familie og slikt på avstand er helt greit. Man setter så mye mer pris på besøk og slikt når det går en tid i mellom.



Men å miste en av foreldrene i en alder av 15år er det vondeste et menneske kan oppleve. Det var det vondeste jeg har opplevd.
Men med tiden lærer man å leve med savnet, og heller leve i minnene til den man har mistet. Jeg tenker ofte på han og hva vi har gjort sammen
alt av minner og hvor stolt han hadde vært. For størst av alt er kjærligheten, og kjærligheten dør ikke selvom noen går bort.

-Julia <3

2 kommentarer

Linda

18.04.2016 kl.01:34

❤ sender deg et hjerte. Kreften er forferdelig, min lillesøster døde av blodkreft for mange år siden. Veldig vondt.. Klem

WeightlossJulia

18.04.2016 kl.11:06

Linda: Sender et hjerte tilbake <3
Sant som du sier, det er veldig vondt.

Skriv en ny kommentar

WeightlossJulia

WeightlossJulia

21, Porsgrunn

Fra Porsgrunn, bosatt i Arendal med samboeren min A. Les om mine drømmer som går i oppfyllelse, trening og kosthold. Og min vanlige hverdag fylt med meninger og inspirasjon.

Kategorier

Arkiv

hits